Jeg leser for tiden en bok som heter “The Shallows – What the Internet is doing to our brains. (http://www.amazon.com/Shallows-What-Internet-Doing-Brains/dp/0393339750/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1319398158&sr=8-1). Boken refererer en rekke undersøkelser og årelang forskning rundt hvordan hjernen tilpasser seg nye læringsformer. Forfatteren hevder at han etter mange års nettsurfing er i ferd med å miste evnen til å konsentrere seg lenge nok til å lese en bok (selv om han forsåvidt har greid å konsentere seg lenge nok til å skrive den…). Poenget er hvert fall at det er etterhvert ganske godt belegg for å hevde at nettsurfing – å skanne mange sider, følge hyperlenker, stadig lete etter ny informasjon i en vanvittig overflod av tilgjengelige kilder, gjør at hjernen jobber mye bredere og er aktiv på mange flere områder enn hva som er tilfellet når man konsenterer seg om en bok. Etter hvert vil man oppnå en slags avhengighet av mange informasjonskilder, og det å konsentrere seg om en enkelt tekst oppleves som lite stimulerende.
Det er kanskje en helt grei utvikling – vi får alt for mye informasjon gjennom internett og hjernen vår trenes konstant i forhold til å takle dette. Det som ikke er så positivt, er at en rekke undersøkelser viser at mennesker som skal lese en tekst for å lære hva som står der, lærer bedre hvis teksten presenteres som ren tekst enn hvis den presenteres som en typisk nett-tekst med hyperlenker og muligheter til å hoppe frem og tilbake i teksten. Selv korte tekster blir vanskelige å huske hvis man får lov til å hoppe rundt som man vil.
I læringsøyemed kan det derfor være viktig å være litt varsom med å presentere elever og studenter med rene nett-kilder i stor grad. Den gode, konsentrerte læringen fordrer en sammenhengende tekst uten forstyrrende lenker. Det er lansert et konsept som heter Massive Open Online Course (MOOC), der en “foreleser” poster en blogg rundt et tema, og så poster kursdeltagerne kommentarer, nye blogger, synspunkter osv. Kurset blir dermed en ssamling av kunnskap, synspunkter og vinklinger fra en rekker personer. På http://gtmooc.com/participate/ kan man finne informasjon om denne kurstypen. Den kursrekken som er presentert dreier seg naturlig nok om ulike former for læring, og kan derfor være et greit tema for en slik eksperimentell kursform. Likevel tror jeg ikke dette blir den vanlige formen for kursing på universitetene, nettopp fordi en del kunnskap er absolutt, og hjernen trenger mer enn synsing og blogger og hyperlenker for å absorbere kunnskapen. Det er forhåpentligvis også slik at de som foreleser på universitetene besitter en del kunnskap som studentene ikke besitter. MOOC kan til en viss grad bidra til å pulverisere foreleserens autoritet. Det kan være noe sunt i det, men det er også viktig å sikre seg at dne kunnskapen som formidles til studentene er av en viss kvalitet. I MOOC risikerer man at studentenes foretrukne kunnskapkilde ligger ganske langt på siden av hva foreleseren egentlig hadde tenkt.
Vi trenger å stadig utforske nye læringsmåter – internett gir muligheter for mange som tildligere bare var tilgjengelig for noen få. I tillegg åpnes nettet for helt andre måter å lære på. Foreløpig tror jeg ikke MOOC er vinneren, men å utnyttet nettets muligheter i kombinasjon med mer tradisjonelle studier er allerede en vinner – det blir spennende å se fremover hva som dukker opp.
Marianne Selle 
Det var et spennende perspektiv å koble åpne kurs/læringsressurser med boka til Carr. Når vi utsettes for nye impulser, skaper dette også nye spor i hjernen. Grunnet dens store evne til å endre seg, vil den også endre seg når vi begynner å bruke nye medier. Det er for eksempel vist at eldre som begynner å “surfe” på nett, får endret hjernen på grunn av denne erfaringen.
Så her er det minst to perpsektiver. Det ene er at egenskapen å lese lange tekster set ut til å bli borte, mens vi oppøver en ny egenskap til raskt å sette oss inn i noe nytt, tll å skifte perpspektiv gjennom multitasking og til i det lange løp å arbeide på nye måter. Så spørs det hva vi vil ha mest nytte av i framtiden da?
Interessant innlegg. Jeg tror at det som blir viktig framover er man både må kunne beherske den tekstlige og audiovisuelle kulturen sammen. Man skriver og ser og skal lære fra dette. Bare en tanke.