Arne Krokans blogg “Takk for alt Dagbladet. RIP”, http://arnek.wordpress.com/2010/02/12/takk-for-alt-dagbladet-rip/, omtaler blant annet at vi alle blir journalister i den nye digitale verden der alle har tilgang til internett og kan legge ut innlegg, blogger, kommentarer mv, og hvor vi som konsumenter like gjerne leser kommentarer fra kjente synsere som betraktningene fra Dagbladets journalister og anmeldere. Det Dagbladet eller andre aviser presenterer som nyheter eller sammfunnskritisk stoff, kan vi finne motsagt eller bekreftet fra andre kilder som tidligere ikke var like tilgjengelig, fordi de ikke hadde den samme tilgangen til å få sine meninger “på trykk”.
Det er en revolusjonerende frihet i dette, og vi har særlig sett det i land med svært sensurert presse, at folket benytter seg av internett for å få frem andre vinklinger, annen informasjon enn den som gis av den styrte pressen. Presse og media er helt grunnleggende for å spre informasjon i et demokrati. Hvis pressen ikke gir et bredt bilde av de hendelser som oppstår og de ulike politiske problemløsningen som er mulig, vil folkets mulighet til å gjøre seg opp meninger basert på et godt grunnlag, bli redusert.
Også i Norge har det til tider blitt tydelig at pressen aktivt sensurerer leserinnlegg og vinkler nyheter i samme retning. Den allsidighet som internett med sine mange publiseringsløsninger tilbyr, er derfor et svært viktig bidrag til demokratiet. De store mediekanalene står ikke lenger uimotsagt i sine analyser.
Likevel – mengden informasjon på nettet er overveldende og det kan være vanskelig å finne ut hvem som står bak de ulike ytringer. Det kan være tidkrevende og slitsomt å lete seg frem til “rett” informasjon blant myriader av kilder. Journalister har tid til å lete og de kan være flinke til å frembringe gode, meningsfulle analyser. Hvis man finner noen skribenter man får tillit til, kan det være svært behagelig å overlate letingen til dem, og så heller ta i mot det ferdig analyserte stoffet. Her kan avisene med sine redaksjoner og journalistiske kapasitet spille en viktig og nyttig rolle i den digitale virkelighet. De kan være ærlige på sin agenda og presentere sine analyser. På den måten kan de bli reelle rådgivere og informasjonsanalytikere for borgerne. De kan bruke sin kompetanse på kildeanalyse til å fortelle oss hva slags informasjon som er godt kvalifisert og hvilken som er dårligere kvalifisert. Journalister har som yrke å finne viktig informasjon og å frembære den. Den kompetansen blir ikke mindre viktig uansett hvor mange tenåringsbloggere og andre nettskribenter som dukker opp.
Marianne Selle 
Jeg er jo enig med deg i refleksjonen her. Artikkelen du lenker til var mer myntet på situasjonen at opplagene for papiravisene fortsetter å synke og at det oppstår andre måter å skape mye av innholdet på nett på. Jeg vil ikke kaste ut journalistene, men ser imidlertid at mye av innholdet som før ble skrevet av journalister, nå skrives av “den opplyste allmennhet”. Og det er klart at denne allmennheten ikke er den samme som i tidligere tider. Nå går jo tross alt rundt halvparten av et årskull på universitet eller høyskole.